Noteringar |
- Han kalte seg Johan Olsen da han flyttet til Haugesund. Det ble i familien Olaisen snakket om en bror av
Johan som het John. Han skal ha vært uvanlig stor og sterk, han lempet fulle sildetønner fra fartøy over på kaien
som en lek. Imidlertid forsvant han og ingen hørte mer til ham på tross av at frelsesarmeen visstnok skal ha
ettersøkt ham. Antagelig reiste han til Amerika. Torgeir Grønli forteller at han husker det ble sagt at denne John
var god til å prate for seg. Han pratet seg til å reise gratis med hurtigruta bl. a. Var veldig sosial og omgjengelig,
-en likandes kar.
I 1905 var Johan nøytralitetsvakt i nærheten av Farsund. Han holdt vakt ved ei bro.
I 1912 var han skipper på "Stine Marie", ei seilskute fra Haugesund.Den første båten Johan eide var "Marja". De seilte med steintøy som kjøpmennene langs kysten kom ombord og bestilte. Båten ble kjøpt av
Trygve Matland, men det var Johan og sønnene som seilte den. Senere ble det sønnen Erling som overtok som
skipper på Stella. Han forteller at han også var på nordland med denne båten, her kjøpte de sild når den var å få
tak i . Så leide de inn folk til å salte og legge silda i tønner før de fraktet den sørover. De laget saltlake ved å fylle
ei tønne full med salt og så fylle opp med vann, når de så tok ut proppen i bunnen rant det ut lake som var
akkurat passe salt til å legge ned silda i.
Johan hadde med seg sønnene sine da han seilte i steintøyfarten, kona Petra og døtrene var også med om
somrene til Senja. Jentene var da på Grønli på Senja hos "Jetta" og familien mens Johan og sønnene seilte i
Lofoten og Vesterålen.
Johan ble syk en gang på vei til Nord Norge, de var kommet omtrent til Mosjøen, men måtte returnere til
Haugesund og Johan gikk i land og seilte aldri mer. Dette var en gang på 40-tallet. Sønnene tok båten nordover
igjen og solgte resten av lasten de hadde ombord.
Etter dette startet Johan med fiskebutikk i kjelleren i huset på Sørhaug. Han var interressert i hvordan familien
hadde det og fulgte med på alle sammen helt til han bgynte å "tuste" de siste årene.
|