| Noteringar |
- Generelle notater :Nevnt 1332 T.
REFN: Su2:163/ FU4:663
b.II s.126 Sammendrag: Ni Mænd opregne det Gods og Lösöre, som Philippus
Erlendssön (paa Losne)
gav sin Datter Margareta i Medgift ved hendes Bryllup med Arnald
Josteinssön. (jfr. No. 181 og I. No. 218.)
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 23. No. 19. 7de Segl
vedhænger.
Nummer: 147.
Dato: 19 Oktbr. 1322. Sted: Odensland.
Brevtekst (fra den trykte utgaven):
"Ollum monnum þeim er þætta bref sea æda h/oe/yra senda Arne Orms son Hakon Orms son Juar logmadr, Erlendr prebendarius j Kristkirkiu j B/oe/rghwin, Kolbein prestr j Vik, Juar borkr, Thorbiorn broder hans, Ogmunðr Erlendz son, S uein Bardar son q. g. ok sina, ver vilium yðr kunigt gera at a fiorda are rikis vars vyrdulægx herra Magnusar med guðrs miskun Noregx Sya ok Gota kononghx varo ver i hia tysdagen fyrsta af vetri er Philipus Erlenz son let vyrda j henðr Arnalde Josteins syni at bryllaupi þeirra a Odenslande, med Margretto dottor sinni. Jn primis ii. bedi ok ii. teflinx h/oe/gende firir halfa setto mork, jtem vj. blægior firir xii. aura, eit abreilz firir mork, salun fir ir xii. aura, jtem gr/oe/n mottul med gram skinnum firir iii merkr. halflitr kyrtill ok kaprun ok rauðr kyrtill firir vi. merkr, jtem halfskallaz mottul med gram skinnum firir halfa setto mork, jtem skallaz mottul med huitumski nnum firir x. merkr, jtem blat menget mottul ok kapprun med huitum skinnum ok kyrtill med lodum firir halfa xvi. mork, jtem skallaz mottull ok kaprun bæde med huitum skinnum firir xii. merkr,
b.II s.127 eit stykki af silkiskautum firir iiii. laupa jtem gulneste er stenðr eyri firir viii. merkr, ein sylgia gylt med vira virki firir iii. merkr, jtem ein psaltare firir iii. merkr, jtem ii. paldynur ok palklæde xii. alna firir iij. merkr, jtem beikkiar giof hennar ein spira er stendr ertogh ok .xiii.
aura, ok ein sylgia gylt er stendr iii. aura ok eit fingrgull er stendr ærtogh, var þat alt saman firir halfa tolfto mork.jtem iiii. fingrgull firir x aura, summa med tilgiof ok beikiar giof xvii. tigir marka ok xx aurar, atte þ a Philipus at luka Arnalde þriar merkr gulz. Ok till sanz vitnisburdar setto ver fyrnemde(r) var insigli firir þætta bref er gort var a Odenslande a fyrnemdo are dagh ok tima. En þessar iarder hafde Margret heiman, jn primis jS undzuikr kirkiu sokn j Staxlande tiu j Heruikum vij. jtem j Teizfyrdi xiiii. j Rytiseiki vii. jtem j Huinislande halfr annar, jtem j Aualznes kirkiu sokn j Sunstokkom viii. jtem i Hualauage ein, jtem j Hyllistada sokn j Hoflande niu, summa fimtighir manadamata bool ok halfs attanda manadamata booll.
Tillegg: Bagpaa nyere: breff vm hemanfylgd som Philippusf Erlendsf leth
metæ Margrette dotter sina j hond Arnalder Iostenf."
Losna-ætten ved Henning Sollied og P.R. Sollied, s. 30/31:
"Losna-ættens opprinnelse er dunkel. Sikkert er det at den er knyttet til flere av de store, gamle ættene i Sogn og på Voss, uten at det kan påvises hvorledes.
Men det som er interessant er at Losna-våpenet er nøyaktig det samme som det våpen (9 ruter dannet kors) som førtes av den gamle berømte slekt Saint-Clair (Sinclar), som allerede på det 13. århundre inntok en fremtredene stillin g på Orknøyene. Våpenet er alt for eiendommelig til at denne overensstemmelse kan bero på en tilfeldighet. Man må gå ut fra at Losna-ætten har hentet sitt våpen fra denne fremmede slekt. Det karakteristiske Losna-navn Filippuse r også av fremmed opprinnelse, og ætten hadde i hvert fall forbindelse med Færøyene."
Filippus Erlendson - den første Losna?
I følge Velde, 3) Sollied 4) og mange andre, er Filippus Erlendson på Osland (i eldre litteratur også kalt ), i Kirkebø i Sogn, far til Erlend Filippusson, den første mann av Losna-ætta vi med sikkerhet kjenner.
De siste årene er det likevel blitt reist tvil om dette egentlig stemmer. Her har bl.a. Geirr I. Leistad i en artikkel fra 1997 5) gitt uttrykk for ikke fullt så skråsikre synspunkter: .
I siste utgave av følger professor Halvard Bjørkvik opp:
Det har i seinare tid vorte reist tvil om dette kan vere rett. Slutninga byggjer på namnelikskap, men kronologien talar imot. Margareta kan knapt vere fødd seinare enn 1305, medan det er vanskeleg å dra Erlends fødselsår lenger tilbake enn 1330; helst var han fødd seinare i 1330-åra. Med ei aldersskilnad på 30 år eller meir er det tvilsamt om dei to kan ha hatt same mor; mor til Margareta kan dessutan ikkje ha levd lenger enn til 1331. Men Filippus kan ha vore far til begge; han levde i 1338, då dottera prova ættebakgrunnen til sonen sin. Samankoplinga til Filippus må såleis bli hypotetisk, men namnelikskapen er et tungtvegande argument>. 6)
Et annet poeng som kan styrke hypotesen om at Filippus Erlendson på Osland kanskje var far til Erlend Filippusson, gjelder to gårder i Ytre Sogn, Hovland og Helleim). Disse gårdene inngikk som en del av den medgiften Filippus på Osland gav datter si, Margrete, da hun giftet seg. I følge Losnegård 7) ble begge disse gårdene .
Men uansett hva som er rett og hva som er galt når det gjelder Filippus' forhold til Losna-ætta, så må Filippus ha vært født i siste halvdel av 1200-tallet - Sollied foreslår 1270. Filippus nevnes, som det framgår av sitatet ovenfor, første gang i 1322, da hans datter Margrete giftet seg med Arnald Josteinson. 8) Av det utstyr og jordegods hun fikk, skjønner vi at det allerede på den tid har vært ei mektig ætt. 9) Men kildene i middelalderen er som nevnt så sparsomme på opplysninger at ætta ikke med noenlunde sikkerhet kan følges lenger tilbake enn til ca. 1300 (Filippus Erlendson?), og knapt nok det (se likevel kommentarene nedenfor). Filippus skal ha vært gift med Ingebjørg (Erlendsdatter?), og det er gjettet på at han fikk Losna gård med sin hustru - eller av kongen som takk for administrative tjenester. Filippus levde som nevnt ennå i 1338, da det ble gitt samtykke til at datteren kunne ættlede en uekte sønn hun hadde med korsbroderen Haldor Jonson i Bergen, etter at ektemannen var død, jfr. kommentaren - i rammen på side 18.
I tillegg til datteren Margrete, har det vært hevdet at Filippus og Ingebjørg også hadde sønnen Farteign Filippusson av Losna, som nevnes første gang i 1366. På grunnlag av Asgaut Steinnes' Galtung-artikkel fra 1968,1) arbeider nå bl.a. det såkalte 2) videre med en hypotese om at Filippus kan ha vært gift 2 ganger, den andre gang med ei datter av Holmfrid Erlingsdotter Bjarkøy/Hildugard, i hennes 2. ekteskap.
Den interessante hypotesen blir da at det er Holmfrid som er mormor til den Erlend Filippusson som ble kalt for , og som var riksråd en lang periode før han døde i 1407, jfr. skjemaet på side 15. Dersom dette stemmer, åpnes det for interessante sammenhenger mellom Losna, Galtung/Aga og også til bl.a. Hildugard, Bjarkøy, Aspa og Benkestok.
3. Berge Velde: . Eget forlag 1957.
4. Henning Sollied og P.R. Sollied: , NST bd. 2, 1929.
5. Geirr I. Leistad: , i Asker og Bærum historielag. Skrifter 37, 1997, (s. 328).
6. Halvard Bjørkvik: , i , bd. 3, s. 499. Kunnskapsforlaget 2001.
7. Gaute Losnegård m.fl.: , Selja forlag 2003, s. 183.
8. DN. II, 147.
9. Se Gaute Losnegård m.fl.: , Selja forlag 2003, s. 28-30 for et anslag over godset til Filippus og datteren Margrete.
1. Asgaut Steinnes: . NST (bd. 28), 1968.
2. ble startet i 1989 av 4 yngre historikere (Vigerust, Løberg, Weidling og Bjønnes). Flere skrifter foreligger.
VFS, s. 12-13
|
släkten Alfsvåg-Jonsson-Sehlberg
ca 1280 - 1340 (~ 60 år)