| Noteringar |
- Den nevnte Farteign Filippusson (bror eller halvbror til Erlend? - eller ingen av delene) vet vi altså lite eller ingenting om - han måtte eventuelt plasseres øverst på skjemaet ovenfor, der spørsmålstegnet står. Det har i alle fall vært alminnelig antatt, skriver Velde, at denne Farteign eventuelt var sønn av Filippus Erlendson og at han antagelig bodde i Sogn. Hans sønn igjen må da være Filippus Farteignson, som nevnes i brev fra 1411 og 1415, det siste året sammen med sin sønn, i forbindelse med ei gave til Munkeliv Klos ter. Av den nevnte ættlegg ser vi at Filippus har broren Fredrik, som var gift med Vndena, og med henne hadde han sønnen Tord.2) Etter at både Fredrik og sønnen var døde, giftet Vndena seg igjen med Holthe på Faffne>. (Remna i Strandvik?). 3) Ved deres datter Gurid, kom godset over på urettmessige eiere (Rustung-ætta), og derfor oppstår den store odelssaken som er referert i domsutdraget ovenfor. - Rettssaken er også omtalt i kap. 2.
Filippus Farteignson hadde, i følge Sollied og Velde, trolig to sønner, ikke bare den Farteign Filippusson som er med på tavla ovenfor, men også en Samson Filippusson? som nevnes første gang i 1421, men som ikke er nevnt i rettsdokumentet gjengitt foran. Samson var væpner i 1436 og riksråd i 1444. Han bodde en periode på Øye i Hjelmeland, der han døde omkring 1451. Det er uvisst (Velde) om han etterlot seg livsarvinger.
2. Sollied mente at avskriveren, Mar tin Nielssøn, må ha mis forstått det egentlige navnet her.
3. Jfr. Olav Kolltveit og An ders Næss: b. II, s. 204. 1947, rev. 1981.
VFS, s. 20
Sitat*:
Lavadels-Losna fra Valdres - eller?
Det har ofte vært hevdet i den slektshistoriske litteraturen at ei grein som også skal ha tilhørt Losna-ætta, seinere var bosatt på Semeleng i Valdres. Slektssammenhengene er illustrert på tavlene som er gjengitt på s. 14 og 15. Med økt kunnskap, er det imidlertid stilt spørsmålstegn også ved denne påstanden. Konklusjonen må derfor foreløpig være at ytterligere forskning er påkrevd om man skal ha mulighet til å komme til bunns i disse kompliserte forholdene. La oss likevel se på den informasjonen som foreligger, dvs. på det som lenge har vært om den yngre Losna-ætta slik den ble utformet av Sollied og Steinnes, to av gigantene i norsk slektsforskning.
Det er velkjent at ei eventuell av Losna-ætta, førte et våpen som hadde visse likhetstrekk med det våpen som Losna-ætta førte, nemlig det såkalte som også er grunnmotivet på Losna-seglet (se foran). I Semeleng-greina finner vi dessuten de karakteristiske navnene Filippus og Farteign som delvis også er sentrale navn i Losna-ætta. Om denne greina er det i NST for 1928 3) gjengitt en dom og ættlegg, som gir en hel del opplysninger om ætta. Som nevnt foran, har det har vært gjettet på at riksråden Erlend Filippusson må ha hatt en bror Farteign, som for øvrig er ukjent, men
hvis sønner skal ha vært Fredrik og Filippus Farteignsønner, som nevnes i den dommen som siteres nedenfor. Filippus hadde en sønn, Farteign Filippusson som kom til Semeleng i Valdres, og fra ham, som ble regnet med til lavadelen, finner vi ætta på 1500- og 1600-tallet igjen som adelsmenn og odelsbønder i Ryfylke, Hordaland og Sogn. 4)
Jeg skal i det følgende gjennomgå både den kunnskap vi har og de gjetninger som er blitt satt fram om forbindelseslinjene mellom den eldre Losna-ætta og mulige yngre slektsledd. Jeg skal prøve å referere de argumenter som taler for at det dreier seg om reelt slektskap, men jeg skal på slutten av kapitlet spesielt
referere de motforestillinger som etter hvert er kommet til uttrykk. 5)
3. Henning Sollied og R.P. Sollied: , NST, bd. I. 1927-28. Denne artikkelen bygger bl.a. på tidligere upublisert stoff som er funnet i Thott's samlinger i Det. kgl. Bibliotek i Kjøpenhavn der det i en gammel protokoll finnes avskrifter av norske lover og av en rekke dommer m.m. fra det 16. århundre som i det vesentlige vedrører Vestlandet, særlig Bergen. Denne protokollen har tilhørt Martin Nielssøn, som var byskriver i Bergen 1588-90 og lagmann i Stavanger fra 1591 til sin død i 1601. Martin Nielssøn har i følge Sollied innført de mer eller mindre utførlige utdrag av dommer som hadde særlig juridisk interesse for ham selv, bl.a. den dommen som er sitert in extenso nedenfor.
4. I en artikkel av Tore H. Vigerust ( i nr. 1/99) antydes den motsatte lokaliseringsrekkefølgen. Kanskje slekta opprinnelig kom fra Hardanger og først seinere fikk ei grein i Valdres? Mer om dette nedenfor, og i kap. 17 (Pust-slekta).
5. Den teoretiske nytenkningen som de siste årene har begynt å prege deler av slektsforskningen, har sammenheng med hypotesedannelse og forklaringsmodeller som tar utgangspunkt i at ei lavadels- eller bonde-ætt kan ha stått i et til ei høgadels-ætt. Et nært tjenesteforhold, med et visst feudalt preg, kan i enkelte tilfeller føre til at klient-ætta kopierer deler av høgadelsættas våpen og segl, og også dens fornavn til eget bruk, og at slike forhold for ettertida kan forveksles med slektsrelasjoner. Om dette gjelder Semeleng- og Vestlands-greinene av Losna-ætta, eventuelt også Galtung-ætta for den del, kan bare avgjøres gjennom empirisk dokumentasjon.
VFS, s. 19
II Fartegn Filippussøn, som ikke sees nevnt i Dipl.Norv., men maa ha været en meget rik mand, da det visstnokmer fra ham det jordegods skriver sig, som gir anledning til den proces som avsluttes med den ovenfor citerte dom.
Da navnet Fredrik er ret sjeldent i Middelalderen her i landet, kunde det gjettes på at Fartegns hustru var en søster av Sira Tord Fredriksen som nævnes i Valdres 1348. Fartegn Filippussøn ene søn var nemlig Fredrik Fartegnsssøn, med hvem den nævnte dom indførte ætleg begynder. Han var ifølge denne gift med "Undena" (Et saadant navn er ukjendt, og det ligger nær å anta at Martin Nielsen har misforstått det i den originale dom) og hadde med hende en søn Tord Fredrikssøns. Ingen av disse synes at forekomme i Dipl. Norv. Fredrik døde antagelig ca. 1410 og kort tid der efter hans søn Tord. Undena blev sittende med mandens hele gods uten at skifte med hans bror Filippus Fartegnssøn, hvad denne hadd samtykket i.
Senere giftet imidlertid Undena sig 2den gang med Holte paa "Faffnne". Han er identisk med raadmand i Bergen Holte Toressøn, som nævnes 1430 og |452 (Se Olaf Sollied: Bergenske raadmænd i middelalderen. Bergen Historiske Forenings skrifter 1926).
Da så Undena død skulde godset ifølge den i dommen citerte odelsbalk og retterbot tilfaldt Filippus Farteignssøn eller hans arvinger. Imidlertid blev Undenas datter av andet gifte, Gudrid Holtesdatter, sittende med godset. Gudrid nævnes 1452 sammen med faren og en bror Tore Holtessøn, som vel maa være død uten efterslegt, siden han ikke nævnes i ætleggen. Gudrid var da gift med en Svein Torgilssøn, og ætleggen beviser altsaa at denne, som formodet (Olaf Sollied 1. c.), er identisk med Svein Torgilssøn Rustung. Deres søn, raadmand i Bergen Endrid Sveinssøn Rustung nævnes mellem 1479 og 1488 og var da gift med en søster av den Hergorg Torbjørnsdatter, fra hvem slegten Dal stammer.
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 16 - 17
|
släkten Alfsvåg-Jonsson-Sehlberg
1315 - 1375 (60 år)