| Noteringar |
- Generelle notater :Sunde Bygdebok II: s.163
Nemd i 1411, 1415 og 1451
Fartegn Filippuson Losna ble gift med Magnhild Jogrimsdotter Semeleng, datter av Jogrim Audunson. Han ble født circa 1390 i Bergen / Sogn, Norge. Han var sønn av Filippus Fartegnson og Gyrid Sigurdsdotter. Nevnt sammen med faren Filippus Fartegnson i et dokument datert 12. november 1415. Dokumentet gjelder bevis at en kvinne Gyrid Sigurdsdatter ga 3 huder i Råstad i Vanse på Lista til Munkelivs kloster i Bergen, mot gravsted i klosteret. Eiendommen ble lagt inn under klosterets ombudsmann og forvalter Einar på Lunde. Dokumentet stammer fra Muneliv klosters arkiv, og Fillippus Fartegnsson opptrer her på vegne av klosteret. 12 november 1415. Var i 1424 bosatt på gården Semelinge i Valdres, som like til våre dager har tilhørt ætten. 1424. Utsteder 15 mars 1424 brev om et gårdssalg sammen med Jogrim Audunsson, som synes å ha vært hans svigerfar, men i 1451 utsteder 3 menn på Hval vitnemål om at Fartegn Filippusson og hans hustru Magnhild Jogrimsdatter kvitterte Torkell Terkellsson for den arv han satt inne med på Gjertrud Audunsdatters vegne. Hans hustru er temmelig sikkert datter av den ovennevnte Jogrim Audunsson. Jogrim er lagrettesmann i Valdres i 1422, og i et diplom av 1424 underskriver han foran Fartegn Filippusson, hvilket tyder på at han var av en mektig mann. Han åtte mange gårder i Valdres og Sogn. Fartegns navn er nevnt i brev like opp til ca. 1460. 15 mars 1424 Semeleng, Valdres, Oppland, Norge. Han døde etter 1451 i Semelinge, Valdres, Oppland, Norge.
Margrete, Anna og Gudrid Farteignsdtr
Av den foran siterte dommen har vi sett at Farteign Filippusson hadde 3 døtre:
Margrete
Anna (som en rekke Hardanger-, Sunnhordlands- og Ryfyl ke familier trolig er etterkommere av)
Gudrid.
I tillegg finnes nevnt en fjerde person som i prinsippet kan ha vært bror til disse, Erlend Fartegnson. For at dette skal ha vært mulig, må Erlend og hans eventuelle etterkommere, alle ha vært døde uten livsarvinger før ca. 1530, dvs. før det arveoppgjøret som er beskrevet foran, jfr. tavla på side 20. 3)
I en avskrift från en dom som måste vara från tiden jan-feb 1525 då riksrådet Olof Bagge ( se DN VII 601, DN VIII 529) dog och sep. 1532 då det berättades att Tord Matsson var död. I domen angående odelsgods som hade fallit i arv efter Fredrik, farbror till Fartegn Filippusson. Däri sägs att Fartegn Filippusson hade tre döttrar som hette Margreta, Anna och Gudrid. Margreta hade sonen Olof Bagge, far till jungfru Magdalena, Anna var mor till ”Tuordt Matzønn och hans Brødre”, och Gudrid hade en son som hette Jens Andersson. Odelsgodset efter Fredrik hade kommit i orätta händer men skulle i och med domen ges åter till de rätta odelsarvingarna oc skiftas så att jungfru Margreta i sin fars ställe fick en tredjedel, Tord Matsson och hans bröder fick den andra tredjedelen och Jens Andersson fick den tredje tredjedelen.
3. Per Reidar Christiansen: ? Genealogen nr. 2/2002.
VFS, s. 24
Sitat*:
Farteign stamfar for Hardanger-greina?
Så til Samsons bror eller ikke-bror, Farteign Filippusson som Sollied (1928) kaller for , og som mange tidligere antok var stamfar for Losna-ættas etterkommere i Hardanger (og Valdres?). Han kom i følge Sollied og Velde som nevnt til Semeleng i Valdres, og må vel være født på slutten av 1300-tallet. Velde skriver at Farteign nevnes i et brev fra 1424 sammen med Jogrim Audunson, som var far til hans kone, Magnhild Jogrimsdatter. Jogrim er i dette brevet nevnt sammen med Audun Rolvson, som Velde antar er hans far. Løberg stiller spørsmålstegn ved dette, og tviler også på at Farteign kan ha bodd på Semeleng. Brevet er utstedt på gården Semeleng, og Farteign må være gift til gården med Magnhild Jogrimsdatter. Jogrim Audunson er nevnt flere ganger i gamle brev. Han må også ha vært lagmann og nevnes som sådan i et brev. 1)
Semeleng var en stor gård, som denne ætta synes å ha bodd på i lange tider (Velde s. 242). Audun Gyrdson og Audun Guttormson som nevnes i et brev fra Semeleng i 1324, har vel tilhørt slekten. En av dem er antagelig farfar til Audun Rolfson, skriver Velde. Farteign Filippusson er også nevnt sammen med Magnhild i et brev datert 1451. Hun sies da å være hans hustru. En dattersønn av Farteign er far til Nils Jensson til Semeleng, som var lagmann i Stavanger. I 1559 er han som lagmann tilsagt å møte ved Fredrik IIs kroning i København. Som vi seinere skal se, opptrådte han på herredagen i Bergen som fullmektig for sin fars fetter, væpneren 2) Farteign Matsson på Ænes i prosessen mot Tore og Sebjørn Toressønner, jfr. Randa-Talgjeætta>, kap. 20.
1. DN. II. 705. Se Lars Løberg: . Vestoppland slektshistorielags tidsskrift nr. 4/1998, s. 261-264.
2. Vi støter på begrepspar som / og / mange ganger i dette heftet. Tore H. Vigerust har en oversikt/eksempelsamling på titulaturer på sin webside www.vigerust.net under . På DIS-Norges diskusjonsforum hadde han i august 2003 følgende prinsipielle kommentar som eksemplifiseres med begreper brukt på ei slektstavle om Aspa-ætta (se kap. 4):
væpnere - inntil reformasjonen. Hustrutittelen endret seg etter 1536, som også fruetittelen gjorde det. Begge titlene ble utvidet, og hustrutitelen kom til å omfatte også konene til fogder, rådmenn, borgemestere, sorenskrivere, andre skrivere og mange andre, ikke minst prestekonene. Den sosiale status til ektemenn omkring år 1600 der konene tituleres hustruer, er dermed noe komplisert. Fra 1536 ble konene til vanlig tjenesteadel også titulert fruer, selv om mennene ikke var riddere>.
VFS, s. 23-24
Fartegn Filippussøn. Nævnes første gang 1415 sammen med faren, og var i 1424 bosat paa gaarden Simling i Vestre Slidre i Valdres, som senere like til nutiden har været i hans etterslegts besiddelse. Han var gift med Magnhild Jogrimsdatter, datter av Jogrim Audunssøn, med he\vem han sandsynligvis har fått Simling. Han nævnes siste gang 1451 og maa da ha været en eldre mand.ævnte dom tilkjendt en tredjedel av Fredrik Fartegnssøns gods.
Med ham utdøde Losna-ætten paa mandssiden. Fartegn Filippussøn efterlot seg imidlertid ifølge ætleggen tre døtre: Margretha, Anna og Gudrid Fartegnsdøtre, fra hvem tre kognatiske grener av ætten nedstammer, og hver av disse blev ved n
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 18 - 19
|
släkten Alfsvåg-Jonsson-Sehlberg
ca 1390 - eft 1451 (~ 62 år)
