Noteringar |
- Plassen Kvannlimoen, med løpenr. 258, er det John Peder Pedersen som har overtatt etter at faren døde. I 1865 er han ifg. folketellinga gårdbruker og leilending, og han har da på gården hest, 4 kyr og 10 sauer, og det er sådd 1/ 2 tynne bygg og satt 2 tynner potet det året. Han eier også 2 reiner. Sammen med kona Anne Nilsdatter driver han et småbruk av omlag vanlig størrelse i dette området og sitter bra i det. I eget hushold på plassen bor også JohnP eder sine svigerforeldre, Nils Andersen og Margrete Larsdatter som har bodd i Tromsø sokn, men er født i Sverige.
På Kvannlimoen, som på de fleste andre gårdene i området, blei livberginga kombinasjonen av jordbruk og fiske. Vi veit at jordbruket ikke aleine kunne gi livberging til så mange, så fiske må ha hatt veldig stor betydning. Likeve l har det vært vanskelig å få nok penger til å betale skatter og skyld til handelsmennene. I 1867 blei det holdt eksekusjonsforretning hos John Peder i hus og løsøre etter at han hadde opparbeidd seg skyld på nesten 120 Spd. hos handelsmann Wadel, og i 1868 er det ny eksekusjon i gård og løsøre, nå fordi han skylder Ibestad Sparebank 61 Spd. Men det ser ut til at John Peder har klart å få til avtale om betaling av skylda si slik at han kunne fortsette å bo på gården.
16. juli 1875 får han kongelig skjøte på Kvannlimoen for 125 Spd. mot å skrive obligasjon til Statskassen for hele kjøpesummen, med pant i gård og hus. Samme året må han også skrive obligasjon med pant i gård og hus til kjøpmann Wadel. Nå er skylda økt til 138 Spd. Kjøpmennene hadde et betydelig tak på nyrydderne, og dette blei ikke bedre de neste 50 årene.
I folketellinga 1875 kalles John Peder gårdbruker og eier, trass i stor gjeld. Han har nå en buskap på 1 hest, 3 kyr, 2 kalver, 14 sauer og 2 geiter, og det blir sådd 1 tynne bygg og 2 tynner potet på gården.
Det bor 7 personer på Kvannlimoen i 1875. Hans svigerforeldre er ikke der nå.
Det var nok hardt for John Peder med så mye gjeld på en forholdsvis liten gård. Dessuten har kommuneskatten blitt tung å svare. I åra etter 1881 er det flere ganger tatt utlegg i gården for ikke betalt skatt. I 1881 var han blit t ilagt skatt på kr.26,35. Det ser ut til at skatten hvert år lå på omlag dette nivået.
Og økonomien har fortsatt å skape problem. I 1885 låner han 900 kr av Hypotekbanken, trolig for å bygge nytt hus eller reparere de gamle husa. Noe seinere skriver han obligasjon til K. Ebeltoft på 230 kr., og i 1888 er det eksek usjon for skyld 117 kr til D. M Sørensens bo.
John Peder dør i 1891, og enka og flere av barna blir boende på gården.
|