släkten Alfsvåg-Jonsson-Sehlberg
Noteringar
Träffar 2,601 till 2,650 av 2,811
| # | Noteringar | Länkad till |
|---|---|---|
| 2601 | Stuert | Eikrem, Reidar (I6948)
|
| 2602 | Styrde garden og handelen i Sønstabøvågen i 1692. Seinare handelsmann i Bakholmen. \lang1033 | Sandbech, Hans Bentsson (I2558)
|
| 2603 | Minst en levande person är länkad till denna notering - Detaljer visas inte. | Henriksen, Rolf (I7639)
|
| 2604 | Susanne var ein prestedotter, men ikkje av adel. Truleg ein syster til Tysnes-presten Rasmus Pedersson. \lang1033 | Pedersdatter, Susanne (I2295)
|
| 2605 | Svale er dotterson til bispen Jon Guttormson frå Torsnes og Anna Eriksdatter Orm. Anna og Svale bodde på Malkenes. Svale Christopherson til Vik er eier av Larsgard fra 1593. Ulvik, gards og ættesoga, bind 2 Syse-Vallavik, Ulvik, 1987, side 365 og 369 omtaler Svale Kristoffersen. På side 365 opplyses det at han bodde på Vambheim fra 1606 til han døde i 1620. På side 369 står det at han flyttet dit i 1610. Han var gift med Anna Hansdatter Onarheim. Ernst Berge Drange: Tysnes, gards- og ættesoge, bind 3, 1989 side 746 forteller at Svale Kristoffersen til Malkenes døde om lag 1616. Svale er nevnt som skatteyter i 1614/15 på Malkenes. Siden er enka nevnt fram til 1620. Enka Anna Hansdatter ble gift igjen ca 1620 med Mikkel Matsson. De fikk likevel bot i 1623 for seksuelt samvær før ekteskapet med Anna – det tilsier vel et senere gifteår? | Kristoferson Malkenes, Svale (I4939)
|
| 2606 | Svedje 1:6 Registrerat vid folkräkningen 1890. Blev dömd för snatteri den 30 nov 1908 till 75 kronors böter. Flyttade 1922 till Björkäng (Björking) i Sollefteå. Därefter til Fanby (Fannbyn) 1925. Den 29 november 1926 bar det tillbaka till Ed, till Forsmo. 1928 flyttade familjen till Skarped (nr 1, 2 2/3 Sel). Adress 1940: Skärvsta 3:14 Adress 1950: Östergranvåg 2:19 | Jonsson, Johan Magnus (I102)
|
| 2607 | Minst en levande person är länkad till denna notering - Detaljer visas inte. | Olsson, Johan Serverin (I2735)
|
| 2608 | Sverke Sjurson ble født i 1614 på gården Alvsvåg på Bømlo i Sunnhordaland. Han døde etter 1668 på Løkling. Han var sønn av Sjur Alvsvåg og en ukjent mor. Sverke var gift med en Marta. De hadde trolig datteren: 1. Malene Sverkesdatter Sverke var først bruker på Alvsvåg fra 1639 - 1642 da han ble bruker på Løkling. Han var bruker på Løkling fra 1642 til 1668, muligens lenger. I 1657 fikk søstersønnen Asser Olson en part i gården. Vi vet ikke hvor mye hver av dem brukte da. I 1661 kom Ola Endreson Børøy og tok i bruk den parten som faren og svigerfaren eide, 30 mrk. smør. Sverke og Asser brukte 21 mrk. smør hver. Sverke var bruker i 1668, men etter den tid vet vi ikke hvor lenge han var bruker. Sverke var 50 år gammel i 1664 og eide da bruket sitt 21 mrk. smør, det samme som han eide i 1646. I 1646 eide han 1/2 spann fisk i Alvsvåg, trolig arvegods. Kona hette Marta. I 1645 hadde han en taus (eller datter) som hette Malene. I 1657 fostret han 3 kyr, 2 ungnaut og 2 geiter. I 1660 var han så fattig at han slapp å betale proviantskatten. 1) 1) Simon Steinsbø: Bømlo Bygdebok, bind II, side 75 og 485 - 486. | Sjursson, Sverke (I2449)
|
| 2609 | Svorland bruk b1. Lars bygsla i 1725 og var brukar til han døydde, og so var ekkja brukar nokre år saman med Lars Akselsson. \lang1033 | Olsson, Lars (I2131)
|
| 2610 | Svortland bruk A1, Meling bruk B1b (til 1769), Fylkesnes bruk A1b. Johannes bygsla først i Svortland, flytte til Meling, seinare til Fylkesnes. Etter faren arva han ein part i Søvodl, ein part i Grutle og Hodle, som han selde. Johannes stod seg godt og hadde pengar til å låne ut. Johannes var ein kranglefant. \lang1033 | Monsson, Johannes (I1833)
|
| 2611 | syerske | Andersdatter, Karina (Kaia) (I6962)
|
| 2612 | Syerske. Ebna, Skånevik, Etne | Hornenes, Berta Ellingsdatter (I7125)
|
| 2613 | Syerske. | Rutle, Anna Nysæter (I6742)
|
| 2614 | Syerske. Ugift. | Ellingsdatter, Ragnhild (I7062)
|
| 2615 | Sykdom? Lever 1900. | Skorpen, Anna Marie Hansdatter (I7025)
|
| 2616 | Sykepleier | Johannesdatter Lillebø, Ingeborg (I6673)
|
| 2617 | Sykepleier, Adress: Hystad br.82. | Johannesdatter Lillebø, Petra Margrete (I6672)
|
| 2618 | Sykesøster. | Haugland, Petra Gurine (I7274)
|
| 2619 | Synnev (Susanna) bor på en husmannsplass i Bjorelvdal som "inderste". | Nilsdotter, Susanna (I9814)
|
| 2620 | Synnev bodde i Fagerfjell. | Familj: John Mortensen / Synnev Nilsdatter (F3966)
|
| 2621 | Synneva og sønnen Torbjørn fikk bruket utlagt på seg i skiftet etter Endre Nilsson Urang. | Torbjørnsdatter, Synneva (I5667)
|
| 2622 | Minst en levande person är länkad till denna notering - Detaljer visas inte. | Berg, Kristian (I7557)
|
| 2623 | Syster til Gaute Eriksson Galt på Hatteberg. | Eriksdatter, Gyrid (I2528)
|
| 2624 | tapetsör. | Nolhag, Yngve Harald (I680)
|
| 2625 | Taught at Blindman Valley school district before she was married. (This school was founded in 1907 and operated until 1949 when the students began being bused into Rimbey -- source www.rootsweb.com/~abponoka/sch-blindmanvalley.h tm] "When Mavis and I were about 9 and 10, someone came to visit us in his own little plane at Hinton (when we lived at Brule.) He took Dad up for a ride, but Mom wouldn't go, even though I tried to encourage her to go. 'Why don't y ou go, Mom, it would be great!' (I wasn't asked if I wanted to go; I would have!) Years later, Joan, Cecil's wife, told me the rest of the story. When Mom told her about the incident, she said, 'I have no business going up in an airplane. I have little children to take care of.' It sure gave me a lot of insight into Mom, and always helped me to make wiser choices about myself when I had little children." (Email from Esther's daughter, Shirley Stollings Whitelaw, Sept 5, 2001) More About ESTHER MATHILDE ERITSLAND: Immigration to Canada: July 12, 1916, Kingsgate BC (Eugene OR to Blackfalds, AB) | Eritsland, Esther Mathilde (I3844)
|
| 2626 | Taus, ofte syk og sengeliggende de siste årene. | Nilsdatter, Sylvi (I1364)
|
| 2627 | Thomas flyttet fra Saarivuoma med familien til Grønlia ca 1800. Rydningsmann iflg. August Ljung. Folketelling 1801: Grønlien matr nr 180. Har tilhold hos enken, Karen Gunnersd., og livnærer seg på reinsdyr. | Lalla, Thomas Larsen (I2684)
|
| 2628 | Thomas Galtung var løs liksom faren. Han åtte 1/3 av Feøy frå 1752 då han tok over 8 spann korn frå Olav Sæbø, ved makeskifte som før nemnt. Som odelsgutt rekna han nok med å overta heile Feøy då faren døydde. Men då vart det ein lei arvestrid som enda i retten. Foreldra sine 2/3 av garden hadde vorte seld til ein framand kjøpar ved offentleg auksjon, og Thomas laut ta det att på odel. Det vart ein urimeleg dyr handel. Prisen på desse 2/3 vart 274 rd 2 ort 16 s. Men nå åtte han heile Feøy. På sumartinget 1767 let Thomas fredlysa Feøy med tilhøyrande holmar, Urter, Bjørkevær, Lamholmen, Sauøyne, Sørøyne, litle og store Leilendinjen, Kogeholmane(?) og Føytongane. Hausten 1769 kravde han nyordning med hummarfiskarane på Kartalandet, og krov for seg sjølv eit firkanta sjøstykke på 200 faninar kvar veg der ingen andre skulle få setja teiner eller koma i vegen for han. Thomas hadde nemleg ei fast grunnleiga av kartabuen for fiskebuene dei hadde ståande på Feøy. Nå fekk han ei avtale med dei at han skulle fråfalla denne grunnleiga og i staden ha nemnde sjøstykke åleine for hummarteinene sine m.m. Hausten 1765 vart Thomas stemnd av Matias Snik for skuld 5 rd. Thomas sa at han stod ved lovnaden sin om å betala dei 5 rd for å gjeva beite til 4 geitebukkar i 4 år, eller 8 geitebukkar i 2 år ute i Bjørkeværøyane, slik dei hadde vorte samde om. At Matias ikkje nytta seg av denne avtalen, kunne ikkje han hjelpa. Saka vart utsett. Bjørkevær høyrde som kjent til Feøy. 5/8 1765 kom det klage til styresmaktene frå Thomas Galtung om invasjon av vånd (jordrotte). Liknande klage kom og frå Røvær same år Feøy, skyld I tønne torsk. Derav eier Thomas Johannesson Galtung etter skøyte dat. og tgl. 23/11 1752 1/3 t. innkjøpt av Ole Johnsen Sæbø for 26 rd 16 s og auksjonskøyte etter enke Anna Olsdtr. Bugges rekvisisjon den 23/10 1764 2/3 t. torsk for 27 rd. tgl same dag. Av dette har Thomas Galtung forært sonen Tore den eine halvdelen, 1/2 tønne torsk, etter gavebrev dat. og tgl. 23/10 1769. Ved skiftet etter Anna Toresdtr. Feøy begynt 25/5 1778 og slutta 30/9 1781, er denne skyld (part) utlagt slik: Enkemannen Thomas Galtung og sonen Tore Thomasson kvar sin halvedel. Ved skiftet etter Thomas Galtung 12/5-25/11 1794 er 1/2 tønne torsk utlagt sonedottera Anna Torsdtr. Etter dette var Føynå, delt i to bruk, bnr. I med 12 spann og bnr. 6 med 12 spann korn. | Johannesson Galtung, Thomas (I5495)
|
| 2629 | Thomas var fisker og veiarbeider. 1949 endret han slektsnavnet til Nordli. | Olsen, Thomas Andreas (I10683)
|
| 2630 | Thomas var fjellsame i Middagsbukta. | Amundsson, Thomas (I21417)
|
| 2631 | Thor er født ca 1816 og bodde på Sundhaugen 1843. | Andersen, Thor (I21516)
|
| 2632 | Tidigare gift Svonni. | Huuva, Susanna Andersdotter (I17376)
|
| 2633 | Til Hagom i Strand og Haga på Jæren. Enke | Jonsdatter, Magrethe (I2306)
|
| 2634 | Til Håland og Amland i Tysnes. | Jonsson, Gaute (I2719)
|
| 2635 | Til Håland og Amland i Tysnes. | Jonsdatter, Berite (I2747)
|
| 2636 | Til Kjerland, Sveio. | Jonsson, Sverre (I2720)
|
| 2637 | til Lokna (Sveio) som var odelsgods og Kjerland. Eline Eriksdatter Orm til Kjærland, Valvatne og Lokne, skifte 16/2-1609. Da Jon var død, flyttet Elin og var en stund bosatt på Valvatne på Stord. Hun flyttet derfra til Kjærland i Granvin i Hordaland. | Orm, Elin Eriksdatter (I2303)
|
| 2638 | Tjenestegjorde i handelsflåten under 2. verdenskrig. | Øfstbø, Walter Olevini (I15226)
|
| 2639 | Tok 1794 over sønnen Jakobs bruk som Jakob bygsla av broren Ola. | Knutsson, Tomas (I12605)
|
| 2640 | Minst en levande person är länkad till denna notering - Detaljer visas inte. | Andrew, Diane (I4007)
|
| 2641 | Tor fekk ei dotter med Gyri Pedersdtr. Kuleseid. Ho heitte Mari, f. 1763, g. Katla. Det ser ikkje ut for at Tor vart stemnd for denne saka, eller stade offentleg skriftemål som vanleg var. Etter lova skulle han bøta med halve buet sitt, eller straffast på kroppen. Truleg har han gjort opp saka underhand. Mari Olsdtr. vart oppattg. med Mikkel Salomonson nora Habbestad, Ho må ha vore ei særs dugande kvinne. Ho fekk dottera, Mari Kristine, gift med den rike verfar sin, Salomon O. Habbestad, og sonen Kristen fekk bygsla, seinare kjøpa halve bruket som mannen åtte, enno om det var både medel og vilje hjå andre i ætta til å løysa bruket. Tor bygsla bruket i 1753 og var brukar til han døydde. I 1766 bygsla han 1/3 part i "Hidschens laksevog". Han var lagrettemann. Skifte vart halde etter han i 1772. Buet stod seg godt. Netto var 144 rdl. som var i lausøyre og uteståande pengar. Buet åtte ei "borgerstue med kaavc" som vart verdsett til 8 rdl. (Var det ei stove til å hysa fiskefolk i?) I buet etter verbroren Ola J. Gilje hadde buet tilgode 41 rdl. Hjå Lars Ådnanes 20 rdl. Halvparten i ei mortanot, 6 laksagarn, 6 kyr, 2 kviger, I av dei på Gilje på foster, er nemnde. Gravferdsvederlaget vart utlagt med 15 rdl. So fekk dei 4 borna "forlodds" 1 rdl. kvar, og Gyri Kuleseid fekk utlagt 10 rdl. til oppfostringsvederlag for dottera, Mari. | Danielsson, Tor (I1822)
|
| 2642 | Tor Olson Hiskjo, f. 1786, d. 1855. G. m. Mari Larsdtr. Hiskjo, f. 1800, d. 1889. Born: a. Ola, f. 1822, g. Hiskjo. b. Lars, f. 1825, g. Hiskjo. c. Kristi, f. 1829 g. Hiskjo. d. Tor, f. 1834, d. ug. 1862. e. Barbru, f. 1834, d. ug. 1895. Tor fekk utlagt ein part av bruket på seg i skiftet etter mor si i 1810, so kjøpte han resten av medarvingane i 1816, og sø kjøpte han 2 5/S M. smør, 2½ m. fisk av broren Ola av den andre helvta, so bruket vart då 13½ m. smør, 2 ½ m. fisk. Tor var brukar til han døydde. Ved åsætesdisposition av 1849 fastsette han at bruket skulle delast i 2 like bruk mellom sonene Ola og Lars. Lars kjøpte si helvt i 1851, og bruket vart då delt i dei to bruka som seinare fekk bnr. 7 og 14. Tor hadde bnr. 7 til han døydde. | Olsson, Thor (I5752)
|
| 2643 | Tord Matsson Sunndal ble født circa 1470.2,1 Han var sønn av Mats Amundson Bagge og Anna Fartegnsdatter Losna. Tord er nevnt som rådmann i Bergen fra 1512 til 1530 og er en mann med stor innflytelse i det gamle Bergen. Han etterlot seg sønnen Olav Tordson. Man vet ikke hvor Olav Tordson bodde. Det er muligens etterslekt etter ham. Steinnes føyer til: [-------]. At Tord Matsson skal ha ått garden Sunndal i Kvinnherad, som sume har meint, 8 ) kan eg ikkje finna noko prov på. Det er lite truleg at Tord på Sunndal i 1519 9) er identisk med rådmannen Tord Matsson i Bergen. Dessutan kan vi ikkje sjå om Tord på Sunndal i det heile har ått noko i garden>.. Mellom 1512 og 1530: Tord Matsson Sunndal ble også kalt Tord Matsson Bagge.1,2 Rådmann i Bergen i 1512. Nevnt 1512-1530. Han døde circa 1530. [S51] ÆTT OG HEIM, 1988, side 136. [S89] Bergesen-ætten, Side 65, nr. 5.1. [S50] BERGE-VELDE slekten, Side 243. [S93] Diplomatarium Norvegicum., Dipl. Norv. VIII, nr. 501. [S93] Diplomatarium Norvegicum., Dipl. Norv. II, nr. 1046, III, nr. 1055, 1082, 1098, 1099, V, nr. 1035, XI, nr. 446, 539, XIV, nr. 665, XVI, nr. 525. Dipl. Isl. IX, nr. 336. [S94] Norske Regnskaber og Jordebøger II, s. 539. [S50] BERGE-VELDE slekten, Side 243. Tord Matsson blev nämnd som rådman i en rad olika dokument, när flera rådmän var nämnda blev han listad först. Han stod som lagman. Han efterlämnade en son Olav Tordsson då han dog i årsskiftet 1530-31. Det sägs att Tord Matsson skulle ha ägt gården Sunndal i Kvinnherad men det finns inget bevis för det. Tord Matssønn nævnes som raadmand i Bergen allerede i 1512 og fungerte sener ved et par anledninger som lagmand. Han er, som Espeland antar, sikkert den av brødrene somnhar oppnådd størst innflydelse. Det er rimeligvis han, som har drevet rettergangen mot de uretmæssige indehavere av Fredrik Fartegnssøns gods med det heldige resultat. De gaarder i Lærdal, de da gjenlevende av brødrene i 1532 solgte til Esge Bilde, turde netop tilhøre deres part av dette gods. Tord Matssøn døde 1531. Hvem han var gift med vites ikke, men han efterlot seg en eneste søn Olav Tordssøn, som nævnes sammen med sine farbrødre i 1532, men visstnok er død ung. Om han er identisk med den Olav Tordson som nævnes 1548 (Y. Nielsen, Espeland) er usikkert. Gaarden Sundal i Kvinnherred, som Tord har eiet, er i hver fald senere kommet til etterkommerne av Tords bror Fartegn. Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 20 | Matsson, Tord (I3754)
|
| 2644 | Torpare | Abrahamsson, Erik (I473)
|
| 2645 | Torpare | Hansson, Abraham (I480)
|
| 2646 | Torpare | Hansson, Hans (I481)
|
| 2647 | Torpare i HÖSSJÖN, Ström (J). "Låghalt och menför" enligt Hfl (i Långåsen) 1812-21 (AI:2/42). | Eriksson, Erik (I12853)
|
| 2648 | Torpare o smed i Skuruheden. Flyttade 1876 från Utansjö Bruk, Högsjö (Y) till Dalom, Hemsö (Y). [2] Gifte och barn Gift 1865-11-19 [1] Märta Lisa Brunman. Född 1836-09-17 i Skog, Högsjö (Y). Maria Charlotta Källman. Född 1866-05-12 i Utansjö Bruk, Högsjö (Y). [2] Hulda Elisabet Källman. Född 1869-03-11 i Utansjö Bruk, Högsjö (Y). [2] Märta Kajsa Källman. Född 1870-10-29 i Utansjö Bruk, Högsjö (Y). [2] Död 1871-02-07 i Utansjö Bruk, Högsjö (Y). [2] Axel Elias Källman. Fabriksarbetare. Född 1872-06-09 i Utansjö Bruk, Högsjö (Y). [2] Per Otto Källman. Född 1875-11-01 i Utansjö Bruk, Högsjö (Y). [2] | Källman, Elias (I407)
|
| 2649 | Torpare och bonde. Senare gift med: 1806-09-28 - Anna Larsdotter 1831-11-01 - Märta Brita Henriksdotter | Abrahamsson, Abraham (I468)
|
| 2650 | Torpare och bonde. | Näslund, Per (Petter) (I693)
|